Hva betyr “Elevmedvirkning” i praksis?

Elevmedvirkning i den norske skolen trådte i kraft sammen med kunnskapsløftet i 2006. Innføringen tok dessverre lang tid og det er først de siste årene tiltakene virkelig har kommet i gang.

Elevmedvirkning er ment som et tiltak for at elevene selv skal delta mer i hvordan deres undervisning foregår. Elevene skal ta en aktiv del i vurdering av eget arbeid og opplæring. Målsettingen med elevmedvirkning er at eleven selv skal få en dypere forståelse av opplæringen og økt interesse via deltagelse i utformingen.

Kommunikasjon mellom elev og lærer er vesentlig for at elevmedvirkning skal fungere slik det er tenkt. Det handler om å finne tid til individet og forstå at alle barn er forskjellige. Barn som går på skole i Norge i dag kommer fra en rekke ulike miljø, og alle som en har de ulik bakgrunn og grunnlag for læring. Skolen og undervisningen må endres i samspill med samfunnet rundt seg. Det håper utdanningsdirektoratet å oppnå med fokus på elevmedvirkning.

En av de viktigste målene med elevmedvirkning er at eleven selv skal ta del i vurderingen av sitt arbeid, deltakelse i undervisningen og sosiale tilpasning på skolen. Undersøkelser fra både Sverige og Irland har vist at barn som får ta aktivt del i vurdering av deres arbeid og deltakelse med læreren sin, har større fremgang enn barn som ikke får ta del i egen vurdering.

Det er videre bevist at barna som aktivt deltar, føler høyere motivasjon og har bedre utbytte av undervisningen.

Elevmedvirkning skal gi innsikt

Ifølge formålsparagrafen skal elevmedvirkning gi innsikt i det kulturelle mangfold den norske skole har å tilby, og vise respekt for alle kulturer. Videre skal den fremme likestilling og en vitenskapelig tenkemåte. Elevene skal utvikle kunnskap og holdninger som gjør at de bedre kan mestre sine liv i et evig utviklende samfunn. Ordningen skal vekke de unges engasjement og utforskningstrang.

For å tydeliggjøre at elever skal oppfordres til aktivt elevarbeid og deltagelse i skoles undersvisningsplan, er dette nå vedtatt i forskriftene til både grunn-og videregående skoler i Norge.

Som ved alle større endringer og kunnskapsløft vil man alltid møte diskusjon og motstand.

Selv om de aller fleste er enig i at elevmedvirkning er viktig, og at det et stort steg i riktig retning for norske skoler, er det flere som mener at tiltaket ikke går langt nok, og at stat og fylke ikke har lagt nok til rette for at elevmedvirkning kan gjennomføres på en ordentlig måte som gagner alle elever.

Mener at elevmedvirkning forutsetter alle opplever å få medvirke

Flere medlemmer i lærernes landsforbund mener at elevmedvirkning blir først reell når alle enkeltelever i en gruppe opplever å få medvirke på områder som er viktige for dem over tid. De hevder videre at dette er en sjeldenhet på norske skoler i dag. Mange lærere vil si at elevmedvirkning er noe de alltid har tatt hensyn til lenge før det ble bestemt på Stortinget. Samspillet mellom lærer, klasse og enkeltelev har de praktisert helt siden de gikk ut av lærerskolen. Videre føler de at elevmedvirkning de siste årene har blitt vanskeligere. Mye grunnet dårlig kommuneøkonomi, når kommunen må spare penger er det ofte skolene det går utover. Lite penger betyr større klasser og færre lærere pr. elev. De stiller derfor spørsmålstegn med hva hensikten med lovfestet elevmedvirkning er. I dag fungerer elevmedvirkning bra på enten mindre skoler eller privatskoler med god økonomi. For skoler i tettbebygde strøk og byer hvor klassene gjerne har 35 elever, lar ikke elevmedvirkning seg gjennomføre. På skoler med store klasser og få lærere er det bare elevene som aktivt deltar og gjerne har plass langt fram i klasserommet som opplever at elevmedvirkning fungerer. Lærerne i Norge melder at de gjerne skulle gjennomført statens planer, men om de økonomiske rammene ikke endres, vil man aldri kunne gi hver enkelt elev det de har krav på.