I utgangspunktet er alle sanksjoner der hensikten er å straffe en elev å anse som et overgrep overfor eleven. Slike inngrep krever derfor hjemmel i norsk lov. All lovgiving hva gjelder brudd og straff i henhold til skolens ordensreglement, er å finne i opplæringsloven paragraf 2-9 og 3-7.

Straff av barn og ungdom

Straff av barn og ungdom er ikke et tema man ofte hører diskuteres i Norge i dag. Faktum er at Norge var tidlig ute med å avskaffe fysisk straff i skolen. Første land i verden var Finland som fjernet fysisk avstraffing i skolen i 1934. To år etter, i 1936, fulgte Norge som land nummer to i verden etter Finland. Selv om fysisk straff ble ulovlig i 1936, betyr ikke det at skolene i Norge ikke har rett til å straffe en elev. Alle skoler har i dag et ordensreglement som er utformet i henhold til norsk opplæringslov. Enhver skole står fritt til å utforme sitt eget reglement så lenge det holder seg innenfor rammene av norsk lov. Skolen skal stadfeste i sitt ordensreglement hvilke avstraffinger og sanksjoner de ønsker å benytte seg av ved brudd på ordensreglene. Om en sanksjon eller straff ikke er nevnt i ordensreglementet, kan ikke skolen benytte seg av dem.

Enkelt forklart har enhver elev rett til å kunne lese seg opp på hvilke sanksjoner eller straffer man risikerer ved brudd på skolens reglement.

Det er selvsagt grenser for hvilke straffer og sanksjoner en skole kan benytte seg av. Fysisk avstraffing og annen krenkende behandling er ikke lovlig. Ifølge opplæringsloven er det klare etiske og skjønnhetsmessige vurderinger som for hva som er lov. Det er for eksempel ikke lov å henge ut eller latterliggjøre en elev, selv ikke om dette skjer når bare lærer og elev er tilstede.

Opplæringsloven er også klar på at det er bare den enkelte elev som har gjort seg skyldig i brudd på skolens reglement som kan straffes eller gis sanksjoner av noen form. Kollektiv avstraffing er ikke tillatt under noen forhold.

Elever som bryter ordensreglene

Av sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter ordensreglene, er bortvisning fra skolens eiendom den vanligste. Rektor ved den enkelte skolen kan selv bestemme hvor lenge en elev skal bortvises for, dog er det begrensinger i henhold til opplæringsloven. Eleven kan i utgangspunktet ikke bortvises så lenge at det går ut over den totale opplæringsprosessen, men i mer alvorlige tilfeller hvor skolen føler at andre elevers sikkerhet ikke kan ivaretas, kan en elev straffes med utvisning fra skolen. En avgjørelse om utvisning kan ikke bestemmes av skolen alene. Om skolens ledelse mener en elev bør utvises, skal de oversende dokumentasjon til en egen nemnd hos fylkesmannen, som vil ta den endelige avgjørelsen om utvisning av eleven.

Opplæringsloven er klar på at en eventuell straff må stå i forhold til alvorlighetsgraden av bruddet på reglementet. Dette innebærer at skolen ikke kan benytte seg av sanksjoner eller straff som av allmennheten vil bli oppfattet som urimelig strenge. Et eksempel på en urimelig hard straff vil være hvor en elev som bråker i timen blir straffet med bortvisning fra skolen. En mer naturlig og godtatt straff for bråk i klassen vil være en anmerkning eller samtale på rektors kontor. En straff eller sanksjon mot en elev må ei heller innebære usaklig forskjellsbehandling eller være basert på usaklige hensyn. Det anbefales i opplæringsloven at skolen bør vurdere å la en elev bytte klasse fremfor å straffe eleven med gjentatte sanksjoner.

Hva gjelder inndragning av gjenstander og elevers eiendeler skal dette være beskrevet i skolens ordensreglement. Reglementet skal også ta for seg i detalj hvordan konfiskerte gjenstander skal håndteres.