Når det kommer til gambling er nok de aller fleste klar over det velkjente ordtaket «huset vinner alltid». På 90-tallet viste imidlertid en gruppe studenter fra MIT at dette var helt feil.

Bill Kaplan hadde lest en bok om blackjack, og mente at han kunne utvikle en presis matematisk modell som ville muliggjøre at han kunne tjene penger på dette. Moren hans ble åpenbart skuffet over at hennes skoleflinke sønn nå hadde bestemt seg for å bli en gambler. Stefaren hans reagerte på en annen måte, han ga han en utfordring: «Spill mot meg hver kveld, og bevis at du kan vinne», sa han.

Stefaren ble knust hver kveld i to uker før han fortalte konen sin at det faktisk var mulig at sønnen kunne vinne store penger. Moren ga han motvillig lov til å følge drømmen, og Kaplan satte dermed kursen mot Las Vegas i 1977. Han tok med seg 1000 dollar, og hadde i løpet av en måned tjent 30 000 dollar. Etter dette ble han uteksaminert fra Harvard, men fortsatte å spille blackjack rundt om i verden.

Studenter danner et lag

Livet hans skulle brått endre seg da en gruppe studenter fra MIT fikk høre om eskapadene hans og spurte om han kunne trene dem, og bli sjefen for det som senere ble en famøs gruppe gamblere.
I 1999, samtidig som gambling-industrien vokste og nye casinoer dukket opp overalt, begynte studentene og deres trener å se store muligheter for å tjene enorme summer.

En av studentene i gruppen ble gitt 40 tusen dollar for å gamble på vegne av laget, men han tapte 10 000 dollar allerede etter ti minutter ved blackjack-bordet i Atlantic City. Med en gang etter han hadde tapt kom en representant fra casinoet og tok ham med opp til en luksuriøs suite.

Dette var ble en viktig lærdom for den unge studenten; selv om du spiller etter en matematisk modell kan du tape. Likevel fortsatte han å bruke systemet laget hadde utformet, og greide til slutt å vinne rundt 25 000 dollar i profitt.

En ny livsstil

Det er en kjent sak at casinoer tar spesielt godt vare på spillere som legger inn store innsatser. Det ble allikevel en stor omveltning for studentene å gå fra å bo i studentboliger, spise i kafeteriaen og gå på forelesninger, til å plutselig bli behandlet som storspillere, bli plassert i suiter og få gratis mat og underholdning.

I tillegg måtte studentene begynne å kle seg bedre, de måtte nemlig begynne å kle seg nettopp som storspillere som frekventerer casinoer. Matte-kunnskapene var nemlig ikke det største problemet, det var heller imaget. Studentene måtte lære seg å bli vant med oppmerksomheten som naturlig følger med store gevinster og stort pengebruk.

Ble uforsiktige

En kveld kom noen av studentene direkte fra en tur til Las Vegas tilbake til en forelesning, og en av dem la matpakken sin under stolen sin. Neste morgen husket han at det lå over hundre tusen dollar i den matpakken, han løp tilbake til klasserommet, men matpakken var borte. Det viste seg at en vaskedame hadde funnet matpakken og lagt den i skapet sitt. Det tok omkring 6 måneder og intens etterforskning av FBI før studentene til slutt fikk pengene tilbake.

Presset øker

Men presset begynte sakte å vokse, og flere av studentene begynte å bli gjenkjent av casinoene og ble utestengt. Privatdetektiver ble ansatt for å følge etter dem og finne ut hvordan de greide å lure systemet.

Flere av studentene begynt å bli redde for å bli tatt, men som oftest var en utestengelse nokså udramatisk. De fikk som regel bare et klapp på skulderen av en sikkerhetsvakt som fortalt dem at casinoledelsen hadde bestemt seg for at de ikke lenger fikk spille blackjack. Noen av studentene fortalte likevel at sikkerhetsvaktene utenfor USA kunne bli aggressive, noe som kunne skape farlige situasjoner.

Flere av medlemmene av laget vant store penger, noen ble kastet i fengsel, men de fleste er fortsatt anonyme. I ettertid har det blitt skapt en av Hollywood-film av de famøse studentgamblerne, og den filmen heter «21».